Kalender

onsdag, desember 01, 2010

Mitt beste Svilandsminne

Andre mann ut i den populære serien om " Mitt beste Svilandsminne" er mannen med fotografisk hukommelse av hva fotball på Sviland angår. Her er Ole Martin sin historie

 


De mange gode stunder med Sviland.

Å skrive om mitt beste Svilandsminne er vanskelig, da jeg har så mange av dem.

Skal ta noen, og begynner med det første minne.
Det kommer fra den tiden vi var smågutter. Da spilte vi bortekamp mot serieleder Klebe, det må ha vært i 1991 eller 1992. Hjemmekampen mot Klebe hadde ent med stortap 16-3, så vi reiste til jordbruksskolen som alt annet enn favoritter. Men vi hadde egentlig et bra lag, Terje Lutsi voktet målet, Einar Bjørsol var en klippe i midtforsvaret, Stig Aareskjold løp som supermann på midtbanen og serverte lissepasninger til en av og til løps villig primadonna på topp. Adjunkt Skjæveland var trener og motivator, og dannet en bra duo sammen med sosionom og oppmann Henrik Bjørsol.
Det jeg husker best fra kampen var den enorme innsats der var i Svilands spillerne, vi jobbet for hverandre og drakten. Vi beviste at om vi stod sammen og jobbet hard, kunne vi flytte fjell. Og det var det vi gjorde på Øksnevads våte og tunge bane sensommer 1991 eller 1992. Tror også at gamle lærer Skjæveland var sliten etter kampen, han ropte og løp på siden som en ung Nils Arne Eggen, og svettet nok like mye da som nå. Nå som han har blitt så moderne og går på spinning på Elixia.
Vi vant 4-2 og tok over som serieleder, en plass vi beholdt resten av sesongen.
 Jeg husker ikke hvem som scora målene, men historiens tale for dette året, sannsynliggjør teorien om at det var undertegnede og unge Hr. Aareskjold som nettet. Men det kan også ha vært Oddvar Seldal, Arve Aardal eller kanskje Roger Os. Hvordan målene kom husker jeg heller ikke, men har et klart minne om at jeg etter en Beckhampasning fra Stig, headet ballen i tverrleggeren. Grunnen til at jeg husker det, er at jeg husker alle gangene jeg har klart å heade en ball mot mål. Og det er 15 ganger på 25år, tre ganger har den ent i mål.

Som seniorspiller har jeg mange gode minner og utallige morsomme historier å fortelle.
 Jeg husker selvsagt mitt første mål for A-laget, det var i vinterserien mot et ubetydelig lag i 1994 og min første kamp som A-lag spiller for Sviland. Jeg var 15år, snart 16 og trener Rune Bertelsen sendte den unge, meget nervøse, men stolte guttungen ut på de siste 15 minuttene av kampen. Jeg erstattet sannsynligvis en meget trett Arnstein Levang. Stillingen var 5-1 til Sviland og kampen var kjørt.  Da fikk jeg en stikker,(også her må jeg sannsynliggjøre det hele), jeg tipper det var fra en slank midtbanegeneral med navn Kenneth Tjessem. Han slo den perfekte pasning. Jeg fikk noen meter på midtstopperen og lobbet ballen over en utrussende målmann. Som sagt var kampen kjørt og målet betydde ingenting for kampen, men for meg betydde den hele verden. Dette var noe jeg hadde drømt og jobbet for helt siden jeg stod og så på treningene som ble ledet av Torkel Raugstad og Sverre Myklebust i 1989.

Vi har hatt det kjekt på Sviland, og det har alltid vært et godt miljø, med rom for mange personligheter. Selvsagt husker jeg også godt da Arne Engen kom til klubben, vi fikk nesten en følelse av at det var Maradona som kom hjem til Boca Juniors etter utallige år i Europa. Nesten andektige var vi. Og selvsagt Kenneth som med en selvtillit kanskje bare Maskinen var i nærheten av, skapte og skaper mange morsomme stunder i skogen. Best husker jeg da han spilte midtstopper sammen med sin kjære onkel Kjelli eller Onkel Åge som jeg kaller han. Vi ble rundtspilt og lå under med mange mål. Og motstander laget kom nok engang i gjennom forsvaret, denne gang bommet de på mål. Men Legenden var kanskje litt irritert på sin onkel og spurte han: ” Kjelli! Har du kontrollen?” Kjelli svarte strengt: ”har DU kontrollen?” Kenneth svarte rolig: ” Jeg har alltid kontrollen” Kjell Åges udødelig svar til dette var: ”JA, du er jo så J….. gode du”.

En personlig morrsom historie jeg har, vil jeg fatte i korthet og la bilde tale. Men kan si at jeg hadde tatt et laaaaaaangt løp fra venstre til høyrekanten og øynet et stort rom bak venstebacken til motstanderen. Dette rommet var laget pga Henning Pedersen hadde driblet vekk backen og med han i helene trakk Pedersen seg inn i midten. Jeg fokuserte på bakrommet som var skapt, og løp så fort jeg kunne, og følte jeg hadde god klaring på Henning. Enten stoppet han opp, eller løp seinere en jeg trodde, uansett så gjorde jeg en umulighet mulig da min DA 80kg fjørvektskropp traff investorens tungvektskropp. Og kjempen falt i bakken. Jeg stod fjellstøtt og lar bilde nederst tale sitt.

Håper dere har hatt det litt morsomt når dere leste dette. Var nesten ikke at jeg torde  å skive etter Tore sitt innlegg. Men jeg kan ikke hoppe, derfor kunne jeg uansett ikke hoppet etter Wirkola.

Ole Martin Skjæveland.


2 kommentarer:

J! sa...

Bra skrevet Oli. Du og Tore har satt en standard som er vanskelig å følge, men jeg håper det er flere som vil prøve likevel.

Når det kommer til denne kollisjonen du refererer til så husker jeg den veldig godt. Det var rett og slett utrolig festlig å se hvordan din lille vevre kropp regelrett hamret Henning i bakken. Kostelig.

Bucci sa...

Haha! Den krasjen hadde jeg glemt. Men nå husker jeg den. Fantastisk!

Kjekk lesing, Oli! :)