Dagen da jeg møtte Maskinen
Jeg har blitt bedt om å grave i minnebrikken og finne fram min beste erindring fra tiden i Sviland IL. Det tok ikke lang tid, og jeg er ikke i tvil.
Det var en kald vinterkveld i året 2005. Ung, lovende, lett og ledig trippet jeg ned på grusen for min første trening med det ferske 4. divisjonslaget Sviland.
Jeg hadde tatt steget ned fra spill med blant andre Lura juniors NM-kvartfinalister, Viking og Ålgård junior, samt Lura ILs rutinerte A-lag.
Det første jeg traff på vei over grusen var en murvegg. ”Men der veks’ikkje hår på betong”, tenkte jeg før jeg så opp. Den høyreiste, muskuløse mannen manglet bare en hjelm med to horn og rødt skjegg.
Vikingen rakte fram en hånd.
- Arne. Engen.
Bassen i stemmen ga gjenklang i Jotun.
Jeg la labben på kjøtthammeren og svarte med samme mynt.
- Tore. Espedal. Bucci.
Fistelen fikk glassrutene i buå til å klirre.
- Gammale e du?
- Sjue.
- Høhøhø! Eg konne vært far din.
- Åja, så kjekt.
Og så var jeg varm i trøyen. Jeg hadde fått innpass under Arne Ørns vinger.
Senere ble jeg klar over det meget passende navnet ”Maskinen”. For en mann! For en maskin!
Med varmen fra vingene til maskinen, kom også selvtilliten krypende utover sesongen. Men det var ikke før siste serierunde det beste spillerminnet kom.
Sviland var sikret nedrykk. Sandved toppet tabellen. Vi gjestet den høsttunge grasmatten der oppe på haugen. På stillingen 0-7 fant jeg ut at det var på tide å presentere meg for fansen.
Fra posisjonen høyreback snappet jeg ballen på egen halvdel og satte fart mot et lite eventyr. To, tre, fire og fem hvit-grønne ble sendt til Helgø for å kjøpe hver sin tipakning med Gildes før jeg sendte av gårde en lobb med venstrefoten. Fra 25 meter seilte kula i en regnbue over keeper og inn mellom tverrligger og venstre stolpe.
Aldri har, og aldri vil, Sviland se større artisteri, kløkt, skuddfot eller fart. Det var på alle måter på høyde med det aller beste i Europa, og kanskje også resten av utlandet.
De som tviler kan spørre hvem som helst. De kan også prøve å huske kampen på Hanabanen. Der dirrer ennå tverrliggeren etter venstrebeinsskuddet fra den tidligere Sviland-backen.
Jeg har alltid hatt rykte på meg for å score ett mål per sesong – og det skal være fint.
Det måtte følges opp i Svilands gjensyn med 5. divisjon. Med lettere motstand, var det ikke vanskelig.
Etter et løp fra venstreback til bakre stolpe tok jeg sats og strakk hodet i retning et innlegg fra høyre. Hoppet var så bra taimet at kroppen akkurat rakk å vri seg 180 grader før ballen traff knollen. Med bakhodet sendte jeg ballen over i motsatt kryss.
Jeg husker verken assistmaker eller motstander, men det skjedde i Arboretet et sted. Svilands trofaste husker det nok ennå.
Merk: Teksten har middels til lang distanse fra virkeligheten, men rot i sannheten - den subjektive.
Med vennlig hilsen
Tore ”Bucci” Espedal, høyre-/venstre-back Sviland 2005-07, cirka.
4 kommentarer:
VELDIG bra skreve Bucci,du har sett listå høgt for oss andre nå,att Maskinen e den du husker best....javel de får nå så ver,hehe.Huske godt den løpsvillige backen frå Lura,så som regel ga alt han hadde i kampane,någen sleivspark hadde du og som faktisk gjekk imål(faktisk så huske eg målet du hadde mot Sandved)Ellers så e Sviland alltid på jakt etter nye spelare,så opp her e du velkommen.Har lagt merke til att du har forfalt kraftigt som spelar di siste åra,men alt kan rettas opp igjen her på Sviland
HILSEN LEGENDEN
Ha ha ha ha...jeg husker også dette målet Bucci.
Det var nok definisjonen på sleivspark, men det fratar ikke deg den æren du skal ha for vurderingen og valget du gjorde. Enhver fornuftig fotballspiller ville spillt fra seg ballen lenge før, og heller ikke skutt fra det holdet. Men nettopp det at du ikke gjorde det gjør deg din til den publikumsyndlingen du var/er.
Fantastisk mann!
Fabelaktige greier Tore. Jeg skriver meg på listen over de som husker dette målet og den påfølgende selvskryten som fulgte på hver eneste trening i lang tid etterpå.
Hvis det er noen andre som har en god historie å dele er det bare å sende meg en e-post. Hadde også vært moro hvis noen fra andre klubber også hadde noen Svilandsminner de vil dele med oss.
Kjekt med så mange "kjempebra" og kommentarer! Fantastisk tiltak av Svilandbloggen. Garantert reklame for klubben og kjekk lesing for nåværende og tidligere spillere.
Selvsagt er Legenden også blant de mest minneverdige personlighetene, sammen med blant andre Toro, bohemen Jørn og Boffe. Men Maskinens presentasjon var så dundrende at den satte seg rett i skjelettet.
Bucci gikk i samme felle som så mange andre fotballspillere i disse dager. Lukrative tilbud lokket. Benketilværelse og skadehelvete fulgte naturlig etter. Det er også slutt på de fine målene.
Moralen er vel: Aldri forlat Sviland!
Gleder meg til å lese om Eirik TP sitt svilandsminne!
Legg inn en kommentar