Sviland - Mastra 1-1

4-4-2: Ronny - Toro, Tore, Jani, Kenneth - Stian, Thomas Skjæveland, Jørn, Arild - Jarle, Mark
Benk: Arne Engen, Oli, Jonni, Øystein.

Mastra kom til Sviland som relativt suverene ledere. De hadde enda ikke tapt en kamp og gikk ut i et tempo som tilsa at de heller ikke så for seg at de skulle tape denne heller. De første femten minuttene kjørte de rett og slett over et Svilandslag som verken kom opp i presset eller fikk pasningene til å sitte. Heldigvis hadde vi en fryktelig frisk keeper som ved flere anledninger reddet oss. Faktisk var han så i overkant frisk at han med overlegg (?) laget et straffe bare for å redde det. Og ikke nok med det, men det strafe han reddet ble dømt til å bli tatt på ny og jammen reddet ikke Ronny da også. Etter hvert som omgangen skred frem fikk Sviland til noen overganger som hadde fortjent en bedre skjeben, men skuddene satt ikke helt som de skulle. Men selv om det ikke ble mål av det så ble hvert fall respekten for motstanderen redusert. Presset begynte å sitte, pasningene ble bedre og akkurat da vi hadde overtaket blåste domeren av for pause.

I pausen kom stedfortredende trener, Kenneth, med en av årets største løgner. Den gikk som dette: " De har det meste av spillet, men vi har de største sjansene". I pausen gikk Stian og Kenneth ut. Inn kom Jonni og Arne Engen (Maskinen). Dette skulle vise seg å være et lurt trekk. JOnni gikk inn sentralt og Thomas intok høyrevingen. Der ute sto han stort sett ledig hele tiden og for oss andre var det bare å kline ballen ut mot høyre hvis det var en overgang vi ville ha. Og det var akkurat det som skjedde. Mark hadde ballen ute på venstre og la en pasning det luktet god gammel Tjessem av, men som i den senere tid nok litt urettferdig har fått betegnelsen en Beckhampasning. Thomas tok lekende lett ned ballen, dro av en spiller, la ballen ut til 16. Der sto Jonni (som var tilbake fra skade) og la ballen til rette og curlet den inn i lengste, 1-0 til oss. Stemningen sto i taket.

Etter dette tetnet kampen til. Det var tydelig at Mastra ikke var fornøyd med å avgi poeng til oss. De formelig bølget fremover. Dette åpent jo også for noen sjanser for Sviland. PÅ dette tidspunktet hadde både Øystein og Ole Martin kommet inn. Uheldighvis klarte ikke noen av superinnbytterne å sette ballen inota. Helt på tampen, i en tett duell inne i fetet, tråkket vår gode keeper over. Mastra spilte ikke ballen ut langs siden, men gikk rett i angrep. Ronny lå nede, men tvang seg opp da innleget ble slått. Det så ut som om inlegget var lett mat for ham, men det glap ut av fingrene bak ham. Og selvfølgelig kom det en Mastraspiller og kjempet ballen i mål.

Herfra og ut var det mye skriking og hoing til både motspillere og medspillere og dommeren, men ingenting hjalp. Kampen ebbet t i 1-1, noe som nok var ett rettferdig resultat.