Våganes - Sviland 2-2

4-4-2: Jani - Oddbjørn, Morten, Jørn, Tommy - Alex, Svein, Arild, Kenneth - Sveinung, Kjartan

Benk: Sem (kom uten drakt), Oli (måtte snu for å hente skoene og kom 10 min ut i kampen)

Det var til denne kampen vi skulle hatt med baderinger, flytemadrasser og påhengsmotor, for makan til overvann skal man lete lenge etter. 60 % av banen var dekket av ankelhøgt vann som preget kampen i svært stor grad. Det var plukk umulig å føre ballen og pasninger på bakkenivå kunne en så og si bare avskrive, men fy søren så fint driv en fikk inn i sklitacklingene. 

Sviland spilte i første omgang på vannhullsiden. Det betyr at vannhullene var litt tettere på vår side enn den andre, noe som gjorde sitt til at det var vanskelig å angripe mot oss da ballen hele tiden stoppet i vannet. Vi gikk raskt opp i ledelsen på et vakkert selvmål. Kampen svinget litt frem og tilbake, men en usedvanlig flink Jan Tore "Bruce Grobbelar" Kristiansen holdt oss inne i kampen med noen spektakulære redninger. Vi gikk opp i 2-0 ledelse ved Arild som etter noe klabb og babb inne i feltet hamret ballen lavt inn i målet. 

2-0 til pause. 

I andre omgang fikk vi virkelig oppleve hvor vanskelig det er å angripe mot vannhullsiden, det var som sagt svært vanskelig, men ikke verre enn at vi var frempå og yppet oss med både skuddforsøk i krysset, straffespark (skal ikke si mer) og alene-med-keeper-situasjoner. Av en eller annen grunn fikk plutselig Våganes mulighet til å stå på 18 meter og prikke ballen inn bak Jani. Et noe heldig mål. Resten av kampen var et bikkjeslagsmål hvor begge lag ga alt, men det var, uheldigvis for oss, Våganes som hadde mest å gi. I det 91 minutt kom det et innlegg fra deres høyreside som traff en enslig spiss som stanget ballen i mål. 2-2 og uavgjort. 

Et utrolig bittert tap (ja, jeg kaller det et tap selv om vi fikk med oss 1 poeng). 




Red.anm: Jani ble kåret til banens beste